Karen Blixen Camp, kl 04:00

Vekkerklokken ringer tidlig denne dagen. Det er kjølig i luften og det smaker med en varm sjokolade. Selv om vi er nesten midt på ekvator, ligger Masai Mara høyt over havet og det er ned mot 15-16 ‘C tidlig på morgenen. Midt på dagen er det opp mot 35 ‘C, så det er viktig å kle seg med flere plagg som kan tas av i løpet av dagen. Spesielt i dag som vi først skal ut på en kjøretur såpass tidlig.

Kl 05 blir vi hentet og kjørt til stedet der de klargjør ballongen. Før alt er klart får vi høre litt om reisen og spesielt viktig er hvordan vi skal sitte når vi skal lande. Pappa får seg litt kaffe for å våkne, mens solen såvidt begynner å lyse opp himmelen. Noen meter fra der vi sitter har de fylt en kjempestor ballong med luft og nå setter de på store gassbrennere for å varme luften. En ballong, eller varmluftballong som denne, svever fordi luften inne i ballongen er varmere enn luften utenfor, og varm luft veier mindre enn kalt luft. I kurven under ballongen er det plass til 13 personer, inklusiv kapteinen, men denne dagen var vi totalt 11, og vi fikk plass ved siden av noen andre fra Norge som også var på Karen Blixen Camp.

Like før solen står opp er alt klar for å ta av. Mange personer står rundt kurven og holder den nede, mens kapteinen slår av og på flammene for å varme luften. Så slipper de på bakken kurven og vi svever! En ballong kan kun styres opp og ned, og retning og fart bestemmes av vinden. Vi hadde perfekte forhold denne dagen, med akkurat passe vind og fart. Noen gangen stiger vi oppover, andre ganger synker vi ned. Hele tiden passer kapteinen på at vi holder passe høyde for å se savannen og dyrene. En gang var vi så lavt at kurven var nede i toppen av et tre og kapteinen ba oss plukke noen frukt til han!

Dyrene på bakken ser også ballongen, og de er mer redd for denne enn de safaribilene vi bruker på bakken. Når de ser oss komme, kikker de opp og løper noen meter vekk. Vi er aldri veldig høyt over bakken, men svever i en perfekt høyde for å se dyr og dykke ned i daler og over bakketopper. Det er heldigvis ingen høye fjell på denne savannen, og vi nyter hvert minutt av denne fantastiske opplevelsen!

Mot slutten av turen får vi krysset av et nytt dyr på listen: På en fjellknaus med utsikt ned i en dal ligger en løvinne og holder oversikt over mulige bytter for frokost. Like rundt på den andre siden går det to bøfler, helt uvitende om faren som venter like unna. Lenger opp på toppen står det flere safaribiler som antagelig ser på resten av løveflokken.

Så er vi klare for landing! Vi kryper ned i kurven, holder oss fast i noen tau, og «dunk» – første treff med bakken før vi sprettet opp igjen. Et nytt dunk og sprett, enda et og vi sklir langs bakken for nå har personer på bakken tatt tak i kurven og holder oss nede. Dette var bare «whoaw»!

Vel nede og ut av kurven er det en ny tur med bil til frokost på savannen. Kapteinen forteller at når de første personene fløy med ballong (brødrene Montgolfier fra Frankrike), så feiret de bragden med sjampanje – og vi kan ikke være noe dårligere. Så mens kokker og mannskap synger, hopper og danser kapteinen rundt med en flaske som han til slutt skyter korken ut av. Mat smaker forresten helt fortreffelig ut på savannen.